Konvergens For å forstå utviklingen av IP-telefoni må man ha en viss kunnskap om hvordan dagens data- og telenett fungerer.
Telenett, beregnet for tale:
linjesvitsjet, ende-til-ende fast båndbredde, sterkt regulert gjennom ITU-T og samfunnsmessig kontroll
Datanettet, beregnet for overføring av data:
pakkesvitsjet, en rekke forskjellige tjenester, variabel belastning, ikke regulert men koordinert gjennom IETF, beste praksis vinner frem.
Det er ikke noe "galt" med telenettet, verken med talekvalitet eller pålitelighet slik vi har lært dette å kjenne. Tvert i mot, telenettet står som modell, kjent for sine 5 ni-tall (oppetid på 99,999%) og man kan ringe bokstavelig talt til hele verden. Men det kommer nye krav til tjenester, både for privat- og næringsliv. Nå er telenettet blitt så komplisert at det knapt kan innføre nye tjenester uten å vente årevis og til enorme kostnader. De nye behovene som etterspørres har fått næring fra fremvoksten av Internett. Vi ønsker å gjøre mer enn å bare snakke mens vi er kontakt med den andre parten. Vi vil notere avtaler, vi vil se på bilder/web sammen, vi vil ha kontakt gjennom ulike media avhengig av tid og sted. Så konvergering av tale og data er også en endring i mentalitet, det skjer noe "oppi hodene våre", vi kan både snakke og bruke data samtidig (uten å bli svimmel).
Teknisk grunnlag Hva skal til for å realisere IP-telefoni? Det er to tekniske utfordringer: " hvordan etablere kontakt med den andre part (signalering) " hvordan overføre sanntids data over et datanett (mediastrøm)
Signalering: Signalering er mer komplisert for IP-telefoni fordi endepunktene har forskjellige egenskaper, i motsetning til ordinær telefoni. Signalering "fase 1" går mellom endepunkter på et IP-nett. For å få en masseutbredelse av IP-telefoni må signalering "fase 2" også kunne kommunisere med det offentlige telenettet, som også kalles PSTN (Public Services Telephony Network). Styring av samtaler i PSTN skjer med SS7, som egentlig er et egen nettverk parallelt med talenettet.
Det er tre protokoller for signalering som konkurrerer i IP-telefoni: ITU-T har H.323 og H.450, IETF arbeider både med SIP og MGCP.
SIP: SIP er den nye Voice over IP standarden og det anses allerede at SIP har vunnet slaget om VoIP-protokollen. Dette begrunnes med bl. a. følgende:
Microsoft har standardisert på SIP og tilbyr gratis SIP-klienter i sitt nye operativsystem - Windows XP
Cisco har annonsert kompabilitet mot SIP
Velegnet for 3G mobiltelefoni
Mer fleksibel og mindre komplisert enn H.323/H.450
Utviklet ikke bare for Voice, men for generelle sesjoner
Bruken av SIP vil gi en rekke fordeler for brukere som velger denne standarden nå:
Åpen standard for bred kompabilitet
SIP-klienter vil fungere på morgendagens IP-platformer
Aastra Intelligate, 3COM VCX og Siemens HiPath støtter SIP-protokollen
Mediastrøm All tale digitaliseres og kodes slik at det kommer en strøm av datapakker. RTP er protokollen som "alle" bruker for å overføre disse datapakkene, det er lite kontrovers om dette. RTP synkroniserer i endepunktene, slik at mediastrømmen kommer jevnt (fjerner jitter). Men man har et større "problem" som omtales som tjenestekvalitet (QoS, Quality of Service). Datanettet med IP er "best effort", ingen garantier og kvaliteten varierer med belastning.
Det er i dag ingen fullgod løsning på problemet med tjenestekvalitet, og angrepsvinkelen for de som bygger ut varierer:
Bygg ut så stor båndbredde at det aldri blir noe problem
Bruk ATM (som har prioriteringsmekanismer) til å transportere IP
Kjøp utstyr som støtter nye TCP/IP protokoller for prioritering: MPLS (og andre)
